Isbading: Hvor lenge bør du egentlig være i vannet?

Og er det «juks» å bruke neoprensokker?

Tekst Tina Hage

Therese Kildebo, instruktør i kontrastterapi og grunnlegger av Hvilepusten, tror mange kan få et nytt blikk på isbading når de kjenner sin egen intensjon.

Mange tror de må sitte lenge i vannet for å få helseeffekt. Men ifølge Therese skjer det viktigste helt i starten. Når kulden treffer huden, kommer det naturlige gispet, og kuldereseptorene aktiveres. Det er denne responsen som starter de gode helseeffektene:

– Du trenger ikke være lenge i vannet, for kuldereseptorene ligger i huden, sier Therese.

For mange kommer dette som en lettelse. Det betyr at kroppen reagerer lenge før man selv rekker å «prestere» noe som helst. Effekten ligger i møtet med kulden – ikke i å holde ut.

Her dukker også et av de vanligste spørsmålene opp:

Er det juks å bruke neoprensokker?

– Nei. Det er et fint velværetiltak. Det forringer ikke helseeffekten. Vi har mer enn nok kuldereseptorer i huden, forteller hun, og fortsetter:

- Når vannet holder 10–15 grader, kommer effekten etter rundt 15 sekunder. Er vannet rundt fem grader, ser det ut til at helseeffektene kommer enda raskere.

Etter den første fasen fortsetter kroppen å reagere positivt, men effekten øker ikke ubegrenset.

— Tvert imot kan det bli en belastning når de indre organene begynner å miste varme. Det er her mange kan misforstå – det å sitte lenge i vannet gir ikke bedre helse.

De vanligste helsegevinstene Therese ser blant vinterbadere, er bedre restitusjon, smertelindring og en endret måte å oppleve smerte på – og en mer stabil varmefølelse over tid. Mange kjenner også igjen følelsen av ro etterpå, når kroppen faller på plass igjen.

For Therese selv ble forskjellen tydelig i hverdagen: Hun gikk fra å sove med elektrisk varmematte året rundt til å klare seg med den tynneste sommerdynen, også på vinteren.

Hun syns det er fint å tenke over sin egen intensjon:

-Ønsker du å fremme din egen helse så er det lite som skal til, sier hun 

– Noen ønsker å trene viljestyrke eller utholdenhet. Da kan man sitte litt lenger, fordi intensjonen er en annen.

Det handler ikke om riktig eller galt – bare om å vite hva man ønsker å få ut av møtet med kulden.

  Tilbake til artikler      

 

Isbading: Hvor lenge bør du egentlig være i vannet?

Mange tror de må sitte lenge i vannet for å få helseeffekt. Men ifølge Therese skjer det viktigste helt i starten. Når kulden treffer huden, kommer det naturlige gispet, og kuldereseptorene aktiveres.

Les mer

Styrk evnen til å stå i ubehag

Å mestre ubehagelige situasjoner med ro kan virke utfordrende for mange. Men visste du at isbading faktisk kan hjelpe deg med nettopp dette?

Les mer

Isbading med Heidi Tovdal:

— Det er du som skal ha kontroll over kroppen og ikke omvendt.

Les mer

— Magien skjer når gradestokken bikker 10 grader

September er måneden hvor helårsbadere forbereder seg til kaldtvann sesongen. Den økende trenden i Norge har gjort selv den verste frysepinn nysgjerrig.

Les mer

Vinterbading bryter autopiloten i hjernen

 Kuldeeksponering bryter autopiloten i hjernen, forteller Audun Myskja, overlege og forfatter av blant annet «Kunsten å finne ro» og «Tibetanske riter».

Les mer

Helårsbading - Bad året rundt!

Visste du at vinterbading har en rekke helsegevinster?

Les mer